Forstå psykiske lidelser

Stemnings- og angstlidelser er alvorlige psykiske helsetilstander som har betydelig innvirkning på personens privatliv og familieliv, samt evnen til å fungere på jobb eller skole.

Stemningslidelser kjennetegnes av perioder med ekstremt humør, enten det er svært dårlig humør (depresjon) eller motstående perioder med forhøyet humør og lavt humør (bipolar lidelse). Personer med depresjon føler seg triste, tomme eller utrøstelige, og mister interesse og glede i aktiviteter i lange perioder. De har også kognitive symptomer, som vanskeligheter med å konsentrere seg og ta beslutninger. Personer med bipolar lidelse har perioder hvor de virker unormalt glade og fulle av energi, noe som kan føre til impulsiv og risikofylt atferd. 

Angstlidelser kjennetegnes av overdreven, urealistisk bekymring. Personer med generalisert angst, for eksempel, har ukontrollerbare bekymringer om ulike hverdagslige ting, som ansvar, økonomi og helse. Post-traumatisk stresslidelse kan utvikle seg etter en traumatisk hendelse, som eksponering mot vold eller en bilulykke, og kan resultere i gjentakende mareritt og flashback. 

Stemnings- og angstlidelser er relativt vanlige, og det er ikke uvanlig at en person lider av flere lidelser. Symptomer varierer fra person til person, men med behandling kan de fleste få tilbake sine normale liv. 

Få en dypere forståelse av depresjon her og generalisert angstlidelse her.

Psykotiske lidelser, som schizofreni, er alvorlige psykiske helsetilstander forbundet med endrede måter å tenke på og oppfatte ting. De kjennetegnes av psykose der en person mister kontakt med virkeligheten. Folk kan oppleve vrangforestillinger – sterke, men falske oppfatninger, som troen om at noen prøver å skade dem eller at noen legger tanker inn i hodet deres. Folk kan også oppleve hallusinasjoner – falsk informasjon fra sansene, som å høre stemmer eller se ting som ikke er der. I tillegg kan mennesker med psykotiske lidelser ha mindre følelser, vanskeligheter med å snakke og redusert følelse av glede eller interesse. 

Psykotiske symptomer og lidelser kan utløses av visse vanlige legemidler og illegale legemidler, kan være en konsekvens av andre sykdommer, eller kan skyldes strukturelle endringer eller kjemisk ubalanse i hjernen. Disse forstyrrelsene misforstås vanligvis av allmennheten, noe som gjør dem til en kilde til stigma og diskriminering. 

Psykotiske lidelser krever behandling og er ofte svært fuksjonshemmende, med betydelig påvirkning på personens privatliv og familieliv, samt på deres evne til å fungere på jobb eller på skolen. 

Få en dypere forståelse av schizofreni her.

Substansen i 'ruslidelser' kan referere til en rekke rusmidler, inkludert alkohol, cannabis, hallusinogener, sniffestoffer, opioider, beroligende midler, stimulatorer (f.eks. amfetamin eller kokain) og tobakk. Det disse rusmidlene har til felles er at når de brukes for mye, forårsaker de endringer i områdene i hjernen som kontrollerer motivasjon og belønning. I begynnelsen aktiverer rusmiddelet vanligvis belønningssystemet i hjernen og skaper følelser av glede. Over tid vil gleden av å ta rusmiddelet reduseres, og en person kan oppleve sug og abstinenssymptomer når de ikke tar rusmiddelet. I stedet for å bruke rusmiddelet til fornøyelse, kan de bruke det for å unngå de negative effektene av å ikke bruke det. 

Som en konsekvens av disse endringene i hjernen, vil en person med en ruslidelse ta rusmidler i større mengder og lenger enn det som er tiltenkt. Dette kalles «toleranse». Selv om de kan prøve å kutte ned på rusmiddelbruken, er det vanskelig eller ikke mulig å gjøre det. Store deler av hverdagen kan dreie seg om å ta eller få tak i rusmiddelet, som naturligvis påvirker en persons evne til å oppfylle forpliktelser på jobb, skole og hjemme. 

Alkoholbruk er en vanlig type ruslidelse. Spesielt kan alkoholavhengighet ha alvorlige helsekonsekvenser, og øke risikoen for tidlig død og uførhet. 

Få en dypere forståelse av alkoholavhengighet her.