Depresjon

Depresjon er en alvorlig medisinsk tilstand som er assosiert med symptomer som nedsatt stemningsleie, tap av energi, konsentrasjonsvansker og selvmordstanker.

Depresjon - oversikt

Depresjon er en vanlig medisinsk tilstand som er assosiert med et bredt spekter av emosjonelle og fysiske symptomer. Disse symptomene kan ha stor innvirkning på dagliglivet. Mennesker som lider av depresjon har som regel ikke lenger kontroll over humøret sitt eller følelsene sine og de føler seg konstant tappet for energi. Konsekvensene er at de får problemer med å holde på jobb, fortsette med studier, og/eller opprettholde familieliv og sosiale kontakter.

Alle kan få en depresjon, men forskjellige sosiale og biologiske faktorer kan øke en persons risiko for å utvikle lidelsen. I tillegg, kan stressende hendelser som sykdom, arbeidsledighet eller smertelige tap av noen nære, trigge tilstanden.

Symptomer

Depresjon påvirker mennesker på forskjellige måter, men er mer enn bare ”å føle seg nede” i en kort periode. På grunn av kjemiske forandringer i hjernen, vil personer med depresjon erfare langvarige følelser av tristhet og angst, ha uforklarlige smerter, lide av dårlig søvnkvalitet, og/eller tap av interesse og energi. Andre vanlige symptomer er:

  • Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Tretthet, initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Negative og pessimistiske tanker
  • Søvnforstyrrelser
  • Redusert eller økt appetitt
  • Angst
  • Psykomotorisk retardasjon eller agitasjon
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse

Disse symptomene kan vare i uker, måneder og år.
På sitt mest alvorlige, kan depresjon føre til selvmordstanker og selvskading.

Statistikk

Depresjon finnes over hele verden i alle aldersgrupper og i alle sosiale lag, hos både menn og kvinner. Depresjon debuterer som oftest i 20-25 års alderen.2

Beregninger av prevalens varierer veldig, men i de fleste land vil 8-12% av menneskene utvikle en eller annen form for depresjon i løpet av livet.2

En norsk undersøkelse fant at 7,3 prosent av befolkningen i Oslo vil ha en depressiv episode i løpet av en periode på ett år. Livstidsprevalensen var 17,8 prosent.  Depresjon var mer hyppig hos kvinner (ca. 10 prosent for kvinner og 4 prosent for menn).3

Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon som en av de sykdommene i verden som medfører størst tap av livskvalitet og levekår, med alvorlig depresjon rangert i samme kategori som det terminale stadium av kreft.3 Depresjon er den sykdommen som gir høyest sykdomsbyrde i middel- og høyinntektsland.3 En studie fant at opptil 65% av enkeltpersoner med depresjon rangerte sin tilstand som å være alvorlig invalidiserende.4 Til tross for dette, er det mange mennesker med depresjon som ikke får behandling.4

Diagnostisering og behandling

Det er veldig viktig for personer som har symptomer på depresjon å spørre om profesjonell hjelp.

Depresjon kan diagnostiseres av en lege, som vil spørre om symptomene, dagliglivet og familiebakgrunnen. Det kan også gjøres en fysisk undersøkelse for å utelukke andre tilstander. Når diagnosen er stilt, vil en kombinasjon av forskjellige behandlinger, inkludert medisinering, rådgivning, sosial støtte, trening og selvhjelpsteknikker anbefales.

Samtalebehandling og legemidler kan hjelpe til å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

Behandling med legemidler vil i tillegg til samtaleterapi være aktuelt for mange pasienter med depresjon. Til tross for god behandling, vil fortsatt ca. halvparten ha restsymptomer som kan påvirke livskvalitet og arbeidsevne.  Nyere forskning har fokus på å bedre nedsatt kognitivt funksjonsnivå, i tillegg til bedring av stemningsleie. Dette vil kunne hjelpe pasienter til å fungere bedre i arbeidslivet.

Støtte fra venner, eller familie er også en veldig viktig del av den totale behandlingen. De som er nære den deprimerte personen oppfordres til å oppmuntre dem til å søke hjelp, samt vise positiv støtte når dette er på plass.

Referanser

1. American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fourth edition, text revision, DSM-IV-TR. Washington, DC: 2000.

2. Andrade L, Caraveo-Anduaga JJ, Berglund P, et al. The epidemiology of major depressive episodes: Results from the International Consortium of Psychiatric Epidemiology (ICPE) Surveys. Int J Methods Psychiatr Res 2003; 12(1): 3–21. Erratum in: Int J Methods Psychiatr Res 2003; 12(3): 165.

3. Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. A  Norwegian psychiatric epidemiological study.
Am J Psychiatry 2001;158(7):1091–8.

4. World Health Organization. The Global Burden of Disease: 2004 Update. Available at www.who.int/healthinfo/global_burden_disease/2004_report_update/en/index.html (Tilgang 6. september 2011).

5. Kessler R, Aguilar-Gaxiola S, Alonso J, et al. The global burden of mental disorders: An update from the WHO World Mental Health (WMH) Surveys. Epidemiol Psychiatr Soc 2009; 18(1): 23–33.

Bivirkningsrapportering

Cookie Policy
Du er iferd med å forlate lundbeck.no