Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en progressiv hjernesykdom, der hjernefunksjonene gradvis svekkes. Sykdommen forkommer hyppigst hos personer over 65-70 år. Personer med sykdommen opplever i økende grad problemer med hukommelse, tankevirksomhet, funksjonsevne og atferd. Disse endringene vanskeliggjør i økende grad livet til personen, med økt avhengighet av andre og til slutt fullstendig avhengig av hjelp til alt. Alzheimers sykdom påvirker også livet til pasientens familie¹. De fleste omsorgspersoner er nær familie eller slektninger som gjør det mulig for pasienten å bo hjemme¹. Denne rollen er både psykisk og fysisk krevende¹.  

Alzheimers sykdom ødelegger og dreper hjerneceller. Dette fører til at hjernen skrumper og gir ubalanse i hjernens transmittorsubstanser. Ettersom hjernecellene degenererer, hoper det seg opp med avfallstoffer , såkalte ”plakk” og ”nøster”.

Symptomer

Symptomene ved Alzheimers sykdom viser seg gradvis, over mange år, men varierer fra person til person. De første symptomene er som regel svekket korttidshukommelse og mild forvirring. Symptomene blir gjerne kategorisert i kognitive, funksjonelle og atferdsmessige/psykologiske forandringer.

Kognitive forandringer – svekket korttidshukommelse (f.eks. glemmer hva man nettopp har gjort, gjentar seg selv, forlegger ting, glemmer avtaler), vansker med å ta beslutninger, manglende forståelse for tid og sted, redusert læreevne og problemer med å gjenkjenne venner og familie.

Forandret funksjonsevne – redusert evne til å utføre både alminnelige daglige gjøremål og mer kompliserte oppgaver; f.eks. å håndtere penger, ivareta personlig hygiene, inkontinens, påkledning, bevege seg stødig. Uten unntak vil personer som lider av Alzheimers sykdom etterhvert bli fullstendig hjelpeløse.

Atferdsmessige og psykologiske forandringer- pasienter  med Alzheimers sykdom vil også endre oppførselen slik at den blir en ytterligere utfordring for omsorgspersonene. Dette kan gi seg utslag i vrangforestillinger, agitasjon/aggresjon, depresjon/apati  og f.eks endrede spisevaner. Atferdsforandringer er kanskje det vanskeligste å takle for familie og omsorgspersoner, og er ofte avgjørende for at pasienten blir overført til sykehjem.

Statistikk

I Norge finnes det omtrent 70.000 personer som lider av en demenssykdom². Kanskje så mange som 35000 mangler en bekreftet diagnose, og er derfor avskåret fra å få en  spesifikk behandling³. Med stigende levealder øker andelen gamle personer i befolkningen. Derfor anslår man at antallet demente vil fordobles i løpet av de neste 20 år. Alzheimers sykdom er den vanligste årsak til demens, og utgjør 50-70% av alle med demenssykdom⁴.

Diagnose og behandling

Dersom du er bekymret for at du -eller noen som står deg nær- har symptomer  på Alzheimers sykdom, bør du kontakte legen din og be om hjelp og råd. Diagnosen stilles ved hjelp av intervju både av pasient og omsorgsperson(er), prøvetaking og billeddiagnostikk. Det finnes mange forskjellige tester og skalaer som kan bekrefte symptomer og sykdommens alvorlighetsgrad.

Det finnes flere antidemenslegemidler  som kan redusere symptomene ved Alzheimers sykdom, men ingen medisiner  kan helbrede pasienten.

Referanser

1. Georges J, Jansen S, Jackson J, et al. Alzheimer’s disease in real life – the dementia   carer’s survey. Int J Geriatr Psychiatry 2008; 23 (5): 546–551.

2. Engedal K et al .The prevalence of dementia in a sample of elderly Norwegians. Int J Geriatr Psychiatry 1993; 8: 565 -570

3. Lystrup L et al: Omsorgstilbud til hjemmeboende personer med demens. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 15, 1917–20

4. Alzheimer’s Association. Basics of Alzheimer’s disease: what it is and what you can do. 2010. http://www.alz.org/national/documents/brochure_basicsofalz_low.pdf.