Angst

Angstlidelser er en vanlig form for psykisk lidelse, som ofte forårsaker stort ubehag og funksjonssvikt, samt fører til redusert livskvalitet.

Angst - oversikt
Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt), enten forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, eller i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer.

Angst er en normal reaksjon på stress, bekymring eller trussel – men når den er veldig alvorlig, langvarig, eller ute av proporsjoner, blir den beskrevet som en angstlidelse.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet kanskje ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Det er flere forskjellige typer av angstlidelser: for eksempel, generalisert angstlidelse, sosial angstlidelse, panikklidelse, tvangslidelse, fobier og post traumatisk stresslidelse. Gjennom å påvirke en persons stemning/humør, tanker og atferd, vil en angstlidelse gjøre hverdagen vanskelig hjemme, på jobben eller på skolen, og under sosiale sammenkomster.

Årsaken til angstlidelser er ikke kjent. Endringer i visse hjernefunksjoner har imidlertid vist å være involvert i ulike angstlidelser. I tillegg kan sosiale forhold og stress bidra til risikoen for å utvikle en angstlidelse.

Symptomer
Selv om det er variasjoner mellom enkeltpersoner, vil typiske symptomer på angstlidelser inkludere redsel, indre spenning, irritabilitet og dårlig konsentrasjonsevne samt fysiske tegn som tørr munn, svimmelhet, muskelspenninger, svetting og hjertebank – alle symptomene påvirker dagliglivet. En person kan lide av mer enn en angstlidelse samtidig, og noen ganger også andre stemningslidelser som depresjon ”komorbiditet”. Samtidig forekomst av angst og depresjon er svært vanlig.

  • Generalisert angstlidelse (GAD) involverer en ikke-spesifikk angst for at noe uønsket skal hende. Overdreven og ukontrollert bekymring, angst og spenninger er typiske symptomer, sammen med fysiske symptomer slik som tørr munn, klamme hender, svetting eller svimmelhet.
  • Sosial angst (SAD) fører til at personer har frykt for eller unngår sosiale situasjoner. Personen frykter at han/hun vil opptre på en måte som vil være ydmykende eller pinlig.
  • Panikklidelse (PD) kjennetegnes av plutselig panikkanfall assosiert med markert frykt eller nervøsitet. Panikklidelse kan også inkludere fysiske symptomer slik som svetting, smerter, hodepine, kvalme, hjertebank og tørr munn.
  • Tvangslidelse (OCD) fører til gjentatte påtrengende og uønskede tanker, som resulterer i urimelig frykt (besettelser) assosiert med renslighet, kroppsvæsker eller helse. Som svar på denne frykten kan pasienten utføre spesielle ritualer (tvangshandlinger), som inkluderer vedvarende behov for vasking, rengjøring, bading, konstant sjekking og re-sjekking, eller opprettholdelse av rigid diett.
  • Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne/ mulighet til å mestre situasjonen. Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom indre bilder/ flashbacks», tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være svært energitappende. Posttraumatisk stresslidelse kan også innebære konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.

Statistikk
Det er beregnet at angstlidelser berører mellom 5 og 7 % av den generelle populasjonen, og at opp til 29 % vil lide av en angstlidelse minst en gang i løpet av livet.1 I 2004, hadde over 28 millioner mennesker i hele verden en tvangslidelse, og over 30 millioner opplevde en panikklidelse.2 Angstlidelser rammer både menn og kvinner over hele verden, men byrden av lidelsen er større hos kvinner enn hos menn. 3

Diagnostisering og behandling
Mange effektive behandlinger er tilgjengelige for angstlidelsene. Personlig støtte fra familie og venner er også verdifulle i alle stadier av lidelsen.

Ved et legebesøk vil legen diagnostisere en angstlidelse gjennom å spørre om symptomer, om dagliglivet og familiehistorien. Det kan også være behov for å gjøre en fysisk undersøkelse for å utelukke andre tilstander. Hvis diagnosen blir angstlidelse, vil behandlingsmuligheter bli vurdert, inkludert medisinering, rådgivning, sosial støtte, trening, avslapning- og selv-hjelpsteknikker.

I alle tilfeller er det viktig at profesjonell faglig hjelp og råd søkes.

Referanser

1. Baldwin, D.S. and Hirschfeld, R. M. A. (2005). Fast Facts: Depression, 2nd edn. Health Press, Oxford, UK.

2. World Health Organization (2004). Prevalence for Selected Causes in WHO Regions, 2004. http://www.who.int/healthinfo/global_burden_disease/PREV6%202004.xls. Tilgang 16. september 2011.

3. World Health Organization (2004). The Global Burden of Disease. 2004 Update. www.who.int/healthinfo/global_burden_disease/2004_report_update/en/index.html. Tilgang 16. september 2011.

 

Bivirkningsrapportering

Cookie Policy
Du er iferd med å forlate lundbeck.no